Sykehusbehandling etter hjertestans
- to internasjonale hypotermi-registre blir forenet til ”Hypothermia Network”

Kjetil Sunde, post.doc stipendiat, Ullevål Universitetssjukehus
Leder NRRs arbeidsgruppe for AHLR

Mild terapeutisk hypotermi er i dag en nasjonal og internasjonal anbefalt behandling av komatøse pasienter etter primært vellykket gjenoppliving. Mange norske sykehus har nå etablert denne behandlingsformen. Erfaringene er svært positive, flere sykehus har rapportert gode resultater og stor entusiasme. Det publiseres svært mye rundt emnet for tiden, både eksperimentelt og klinisk, og vi regner med at det kommer noen norske publikasjoner i nær fremtid.

For at vi ytterligere skal øke vår kunnskap om dette, finnes det nå to internasjonale registreringsdatabaser: www.erchacar.org, som er eid og markedsført av European Resuscitation Council (ERC) og Northern Hypothermia Network (NHN), www.scctg.org  støttet av Scandinavian Critical Care Trials Group (SCCTG).  I begge disse registrene kan man registrere alle pasienter som er komatøse etter hjertestans og behandles på sykehus etter gjenopprettet spontansirkulasjon, dvs. både pasienter som nedkjøles og de som ikke nedkjøles. Egne protokoller, inklusjons- og eksklusjonskriterier foreligger. Alle mulige kjøleteknikker kan brukes i begge registrene.

På et felles møte 3.5.05 i København ble det bestemt at de to registrene i nær fremtid kommer til å bli slått sammen til ett register, Hypothermia Network. I første omgang vil det være et europeisk register, men det er også muligheter for at det kan ekspandere ytterligere. Alle sentrale europeiske aktører rundt sykehusbehandling etter hjertestans er involvert i dette felles prosjektet med hovedmålsetning å redde flere pasienter til et meningsfullt liv etter hjertestans.

Intensjonen er at dette registeret blir industrielt uavhengig, men med forankring til/støtte fra aktuelle europeiske organisasjoner som European Resuscitation Council (ERC) og tilsvarende organisasjoner innen anestesi-, intensiv-, kardiologi- og nevrologi.

Det er planlagt  å søke om økonomisk støtte fra EU, rettere sagt gjennom: “Decision of the European Parliament and for the Council concerning the seventh framework programme of the European community for research, technological developments and demonstration activities  (2007-2013)”. Gjennom dette felles prosjektet ligger det svært store muligheter for forskning. Vi vil bl.a. sette opp relevante protokoller med målsetningen om å forbedre retningslinjene om hvordan utføre terapeutisk hypotermi. Metoder? Hvor lenge? Hvor dyp hypotermi? Oppvarmingsfasen? Bivirkninger/komplikasjoner? Andre funn osv.

Registreringen skjer anonymt, men dataene er ikke avidentifiserbare. Derfor krever det norske Datatilsynet konsesjonssøknad for at norske sykehus skal bruke disse registrene.  På Ullevål universitetssykehus (UUS) har vi nå fått konsesjon for dette. For at andre norske sykehus også skal være med, må de få en tilsvarende konsesjon.  Derfor anbefaler vi at de som er interessert tar kontakt med undertegnede så kan dere bl.a. få hele Ullevåls søknad med de forskjellige vedleggene. Ta kontakt med din lokale IKT sikkerhetssjef/personverneombud, som evt. kan hjelpe dere med søknaden.  Vis til søknaden fra UUS, slik at selve behandlingen går fortere.

Når som helst i prosessen kan dere kontakte NHNs hjemmesider www.scctg.org og registrere dere der.  Etter hvert blir det nye hjemmesider: www.hypothermianetwork.com/org/net.

Følgende er det viktig å spesifisere vedr. søknaden til Datatilsynet:

Vi har laget et informasjonsskriv (ikke informert samtykke, vi har forklart betydningen av at alle må registreres, og at mange aldri vil kunne samtykke pga død). Dette skal deles ut til pasienten/pårørende. Dette var ikke noe problem for Datatilsynet.

Som sagt er dette anonymisert, ikke avidentifiserbart. Ansvarlige lege ved hvert sykehus må ha en kode/ett system som kun han/hun sitter på.  Denne koden må slettes etter 2 år, dvs. da blir dataene avidentifiserbare. Det burde være uproblematisk. Pas. status ett år etter utskrivelse er viktig å dokumentere, men deretter trenger man ikke mer fra hver enkelt pasient.

Det er også strengt regulert hvor dataene skal oppbevares (dvs. de elektroniske, hvis man skal ha en egne database for sine egne pasienter, noe som strengt tatt ikke er nødvendig).

Det er ønskelig at flest mulig sykehus kan starte med denne type registrering.  Bare gjennom slik registrering og internasjonalt samarbeid vil vi kunne besvare mange av de fortsatt uløste spørsmålene og problemstillingene rundt terapeutisk hypotermi etter hjertestans.