Intrahospitalgruppa
<<Tilbake
Av NRRs arbeidsgruppe for kvalitetssikring og
registrering av hjertestans på sykehus
v/Karl-André Wian (leder)


I 2001 dannet Norsk Resuscitasjonsråd en arbeidsgruppe for kvalitetssikring og registrering av hjertestans på sykehus. Bakgrunnen var at flere sykehus hadde tatt kontakt med NRR vedrørende registrering av intrahospital hjertestans. Målsetningen til gruppa er å lage et felles registreringsskjema for bruk ved intrahospital hjertestans, starte registrering på flere sykehus og lage en felles database.

Intrahospital gruppa er under reorganisering,
kontakt Ole Jonas Rolstad
jrolstad@online.no

Hensikten med å registrere
Vi ønsker å sette fokus på hjertestans i sykehus. Vi vet at tidlig defibrillering øker sjansen for overlevelse. Det er blant annet gjengitt i International Guidelines 2000: ”The goal of early defibrillation by first responders is a collapse-to-shock interval, when appropriate, of < 3 minutes in all areas of the hospital and ambulatory care facilities (Class I recommendation)” (1). Videre er det dokumentert at tidlig startet hjertekompresjon i påvente av defibrillering øker overlevelsen (2). En meta-analyse i The American Heart Journal (3) viste en overlevelse etter hjertestans på sykehus på 15.2 prosent. Analysen inkluderte 113 kliniske studier og 26.095 pasienter. ”Despite continous monitoring and ready accesss to trained personnel and equipment, patients in critical care units who suffer cardiac arrests do not have a better chance of surviving than those who suffer an arrest outside hospitals.” Vi vet lite om overlevelse etter hjertestans på norske sykehus. Skogvoll fant at 17 prosent av de med hjertestans på Regionsykehuset i Trondheim i perioden 1990-1994 ble utskrevet i live (4). Vi vet ingenting om variasjonen fra sykehus til sykehus. Organiseringen av arbeidet og rutinene ved hjertestans er forskjellig selv om behandlingsalgoritmen skal være lik. Tilgangen på utstyr er forskjellig. Hvem som gjør hva under en hjertestans varierer fra sykehus til sykehus. Ikke minst er sykehusene forskjellige i størrelse og organisering.

Spørsmål gruppas medlemmer har stillt seg er: Hvor mange hjertestans har vi ved vårt sykehus? Hvor mange overlever? Hvilken livskvalitet har de som overlever?

Felles registreringsskjema for intrahospital hjertestans
Vi har utarbeidet et felles registreringsskjema til bruk ved hver enkelt hjertestans som skjer inne på sykehus (Fig. 1). Skjemaet er laget med utgangspunkt i Utstein-malen for intrahospital hjertestans (5). Det er lagt vekt på at det skal være enkelt og raskt å fylle ut med mest mulig avkrysning. Den største utfordringen ved utfylling er å få ned mest mulig riktige klokkeslett for forløpet. Skjemaet skal ha gjennomslag slik at det i tillegg til registrering også blir en del av pasientens journal. Det bedrer dokumentasjonen, samtidig som en sparer noe diktering ved at en kan vise til dette skjemaet.

Pågående registrering
Flere sykehus er i gang med registrering, og vil etter hvert gå over til å bruke skjemaet omtalt over. I tillegg til sykehusene som er representert i gruppa, har også en rekke andre sykehus vist interesse for registreringen.

Felles database
Vi ønsker å samle data i en felles database. Hvert enkelt sykehus vil likevel eie sine respektive data og ha full tilgang til disse samt til gjennomsnittsverdier i databasen. Men en vil ikke ha tilgang til andres data uten samtykke fra det enkelte sykehus. Hvert sykehus legger selv inn sine data fortløpende via en terminalserver som igjen overfører data til en sentral server. Foreløpig kan vi legge inn data anonymt, men vi er i dialog med Datatilsynet, og regner med at vi innen oppstart kan legge inn data pseudo-anonymt. Ved hjelp av løpenummer kan vi da spore opp enkelthendelser. Det er viktig for å kunne legge inn oppfølgingsdata. Basen vil kunne bli et viktig verktøy for sykehusene i å kvalitetssikre behandlingen av hjertestans. Den vil også kunne danne grunnlag for forskning på intrahospital hjertestans.


Referanser
1. International Guidelines 2000 for CPR and ECC - A consensus on Science. Part 4: the automated external defibrillator: key link in the chain of survival. European Resuscitation Council. Resuscitation 2000;46:73-91
2. Holmberg M, Holmberg S, Herlitz J. Factors modifying the effect of bystander cardiopulmonary resuscitation on survival in out-of-hospital cardiac arrest patients in Sweden. Eur Heart J 2001;22:511-519
3. Thel MC, O´Connor CM. Cardiopulmonary resuscitation: historical perspective to recent investigations. AM Heart J 1999;137: 39-48
4. Skogvoll E, Isern E, Sangholt K, Gisvold S.E. In Hospital cardiopulmonary resuscitation. 5 years` incidence and survival according to the Utstein template. Acta Anaesthesiol Scand 1999;43:177-184
5. Cummins R.O. et al. Recommended guidelines for reviwing, reporting, and conducting research on in-hospital resuscitation: the in-hospital ”Utstein style”. Resuscitation 1997;34:151-183