Fra en medisinerstudent i Tromsø som også kjører ambulanse, her vi fått spørsmål om antall brystkompresjoner pr. minutt ved HLR/AHLR.  I forbindelse med AHLR-utsjekk ble det hevdet at målet var å oppnå 100 kompresjoner pr. minutt selv om det måtte ventileres i mellom: ”Slik jeg har forstått det er frekvens en takt du skal holde, slik at antallet effektive kompresjoner pr minutt vil kanskje komme opp mot 75 (hvis en har en kort hands off tid.)  Kursleder mente derimot at det riktige var en frekvens på kanskje 140/min fordi da ville det kanskje bli 100 i løpet av et minutt.  Jeg har jo tenkt at hjertet må ha en liten fylningsfase før neste kompresjon.  Kan dere gi meg et klart svar på dette?”

Kristian Lexow fra Norsk Resuscitasjonsråd svarer

Hei og takk for et godt og viktig spørsmål.

Først et sitat fra Guidelinesboka (Guidelines on Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care, An International Consensus on Science. Circulation 2000;102:I1-I384. Resuscitation 2000; 46:1-448 eller Resuscitation 2001;48:199-239): The compression rate refers to the speed of compressions, not to the actual number of compressions delivered in 1 minute.  A compression rate of approximately 100 per minute will result in delivery of fewer than 100 compressions per minute by the single rescuer who must interrupt chest compressions to deliver rescue breaths.

Takten skal altså være 100 pr. minutt.  Avbrudd for ventilering gjør at dette gir færre enn 100 kompresjoner pr. minutt.  Dette diskuteres nå livlig foran kommende guidelinsrevisjon 2005/2006.  Kanskje svaret blir at man de første minuttene etter oppstart av HLR bare skal komprimere?  NRR vil likevel ikke anbefale endringer i norsk praksis (unntatt for telefonveiledet HLR til personer som ikke har lært basal HLR) før dette evt. kommer som en konklusjon av den pågående guidelinseprosessen.  Takten skal ikke økes til 140 (for å oppnå 100 kompresjoner i minuttet); da blir fyllningsfasen i hjertet for kort.  

Ved AHLR kan ikke betydningen av kortest mulig (men nødvendig) avbrudd for rytmeanalyse, oppladning og sjokking understrekes sterkt nok.  Målet er mest mulig ”hands-on-tid” på brystkassen for effektive brystkompresjoner.  Hvis luftveiene er sikret med tube, anbefales dessuten at man ikke avbryter kompresjonene for hver innblåsing, men komprimerer kontinuerlig 100 ganger i minuttet uten å avbryte kompresjonene ved hver innblåsing.  Normoventilering som anbefales under pågående resuscitering (12 innblåsninger pr. minutt hos voksne) gir da ca. én innblåsning på tuben for hver 8.kompresjon.