Banebrytende forskning om HLR fra Norge.
Det prestisjetunge amerikanske legetidsskriftet JAMA (www.jama.com) har nettopp publisert en artikkel fra forskningsmiljøet på Ullevål Universitetssykehus (60kB) som viser at det ved å fokusere på de basale teknikker, spesielt korrekte og tilstrekkelig mange og korrekte kompresjoner under HLR, vil være mulig å bedre kvaliteten vesentlig på behandlingen av plutselig uventet hjertestans.  Kunnskap om dette kan brukes til å forbedre gjeldende retningslinjer for HLR og AHLR.   

Forskningsmiljøet rundt professor i akuttmedisin Petter Andreas Steen har samlet informasjon om 176 prehospitale hjertestans.  Ambulansetjenesten i London, Stockholm og Akershus har vært involvert i prosjektet. Undersøkelsene ble gjennomført ved bruk av spesialbygde defibrillatorer fra Lærdal Medical som også rapporterer hvordan behandlingen blir utført.

Bekymringsfullt dårlig
Kvaliteten på HLR var selv i gode ambulansetjenester ”bekymringsfullt dårlig”, heter det i sammendraget av forskningsrapporten. Artikkelen (Wik et al JAMA Jan 19 2005.pdf (104kB)) dokumenterer at halvparten av tiden under HLR er uten brystkompresjoner, noe som er langt mindre enn det de internasjonale retningslinjene anbefaler.  Dessuten var brystkompresjonene gjennomgående alt for grunne.  Doctors Often May Not Do CPR Properly (80kB).  Dette betyr ikke at ambulansepersonell har gjort en dårlig jobb slik oppslaget i Aftenposten lett kan gi inntrykk av når de skriver at minst 500 flere kan reddes (78kB), men gjenspeiler det som kjennetegner god medisinsk forskning: At ny erkjennelse kan føre til bedre behandling.    

Også in-hospital resuscitering kan bli vesentlig bedre
I samme nummer av JAMA publiseres også en annen artikkel (Abella et al JAMA Jan 19 2005. (96kB)) som på tilsvarende måte viser et stort forbedringspotensiale for in-hospital resuscitering.  Også her viser forskningsresultatene at man er langt fra å følge gjeldende retningslinjer for HLR/AHLR.   Det er gjennomgående alt for liten ”hands on” tid med kompresjoner og stor tendens til hyperventilering (som vi vet er svært skadelig)

Viktig læring
Funnene kan bidra til å forklare hvorfor så få overlever hjertestans utenfor sykehus og hvorfor resultatene ikke er blitt vesentlig bedre til tross for at en rekke avanserte behandlingstiltak er innført gjennom de siste tretti årene. 

Det viktigste ved undersøkelsen er imidlertid at den gir kunnskap som antakelig kan redde flere liv. Forskningsprosjektet kan bidra til at trening og opplæring vil ha mer fokus på de viktigste behandlingstiltakene og korrekte teknikker og dermed også til en bedre praksis og forhåpentligvis også forbedrede resultater (American Heart Association Media Statement).


Kristian Lexow
NRR.  

.